BØLAOMRÅDET I STEINALDEREN

For ca. 6 000 år siden var havnivået ca. 40 m høyere. Det vil si at den gang gikk havet ca. like nedenunder der dagens jernbanespor er.

STEINALDERFOLKET.

Når vi nå skal ta en titt på det som den gang var utgangspunktet for folk som kom til

området og hva det var som var viktig for dem.
Som regel kom de sjøveien. Enten i stokkbåt eller skinnbåt. Når de skulle oppholde seg i et område over kortere eller lengre tid, var det viktig at de hadde en utsiktsplass hvor det kunne se langt til flere sider, og muligheter for minst to rømningsveier.

Det har vi i Bølaområdet:

 
 

En titt utover fra utsiktsplassen i dag viser oss et Snåsavatn med vakker natur rundt på alle kanter. Og rett foran oss en øy, Valløya. I steinalderen, da sjøen gikk 40 m høyere enn i dag, var det bare en litenholme som stakk opp der øya ligger i dag. Men sikkert med fiskerike grunner.

 

Fra utsiktsplassen kunne de se om det kom venner eller fiender sjøveien, og de kunne se om det kom fiskestimer, hval, sel osv. der de kunne fiske eller fange.

Steinalderfolket kunne ikke gå på "Bølabua" for å kjøpe de tingene de måtte ha, for å leve på en god måte. De måtte skaffe seg de de trengte fra naturen.
Jakt og fiske var sikkert daglige oppgaver.

De måtte også ha steder å bo, og det var kanskje i slike hytter steinaldermannen, som laget Bølareinen bodde.

FUNN AV BOPLASSER.

Lørdag 29 januar 1972 meldte Einar Ystad fra Stod om funn av bl. a. skjørbrent kokstein ca. ca. 200 meter rett nord for helleristningen Bølarein. Funnet ble registrert av Anne Stalsberg Alsvik fra Vitenskapsmuseet NTNU i Trondheim 16. februar 1972.

Steinalderfolket hadde ild og utviklet en teknikk med bruk av oppvarmet stein, når de skule lage mat, kokstein. Steinen ble lagt inn i bålvarmen og varmet opp. Under matlaging virket da den oppvarmede Koksteinen som varmelement. Ble den for eksempel ble lagt i en gryte med vann, ville vannet hente varme fra steinen og koke opp.
Oppvarmingen ført til at Koksteinen ble litt magnetisk og med moderne teknikk er det mulig å måle magnetismen med ett Gradiometer.

 

 

I 2004 kom Geolog Richard Binns, med sitt Gradiometer, for å undersøke det område som Einar Ystad i 1972 hadde funnet Kokstein.
Undersøkelsen gav indikasjoner på det kunne være 3 steinringer etter Steinalderhytter i området, som ligger ca. 200 meter fra Helleristningene.
 

Bilder og illustrasjoner: © Jens Bjarne Mohrsen. Norsk Geologisk Tidsskrift.